Fordi optisk fiberkommunikasjon har fordelene med stor kapasitet, lang avstand og anti-elektromagnetisk interferens, er optisk fiberkommunikasjon godt tilpasset behovene til dagens kraftkommunikasjonsutvikling. Spesielt kombinerer den optiske fiberens komposittjordledning (OPGW) de høye mekaniske egenskapene, høy ledningsevne og god korrosjonsmotstand til aluminiumbelagt ståltråd, og kombinerer effektivt kraftoverheadjordledningen med den optiske kommunikasjonsfiberen, slik at den påvirkes av kraftsystem. Næringen legger stor vekt på det og blir gradvis fremmet og tatt i bruk.
Det finnes mange typer fiber-til-hjemmet-arkitekturer, blant dem er det to hovedtyper: den ene er en punkt-til-punkt-topologi, som bruker en optisk fiber fra sentralkontoret til hver bruker; den andre er en passiv optisk fiber som bruker et punkt-til-multipunkt-topologinettverk (PON), bruk av punkt-til-multipunkt-løsninger kan i stor grad redusere antall optiske sendere og fiberbruk, og redusere rackplassen som kreves av den sentrale kontor. Det har kostnadsfordeler og har blitt mainstream.
Det er to hovedtyper utstyr som brukes for optisk fibertilgang, den ene er det sentrale kontorutstyret utplassert i teleoperatørens datarom, kalt Optical Line Terminal (OLT), og den andre er utstyr nær brukersiden, kalt Optical Network Unit (ONU). Ut fra dagens utviklingssituasjon å dømme involverer fiber-til-hjemmet også mange bransjer og kategorier, som innendørs fiberoptikk, engineering og applikasjoner, som er av strategisk betydning for hele telekommunikasjonsindustrien og til og med informasjonsindustrien.
Innen feltet optisk fibertilgang er debattens hot spot i bransjen to tekniske løsninger for passive optiske nettverk: GPON og EPON. Enkelt sagt, førstnevnte har sterkere forretningsstøtteevne og høyere overføringseffektivitet, og er egnet for distribusjon av avanserte kommersielle kunder og privatkunder i en tid med fullservicedrift, men kostnadene er relativt høye. EPON er hovedsakelig rettet mot dataoverføring, og kjernefordelen ligger i dens relativt lave kostnad. Begge teknologiene har blitt kommersialisert i forskjellige applikasjonsmiljøer, og hver har sine egne fordeler. Det er verdt å merke seg at både EPON og GPON beveger seg mot 10G-æraen. På kort sikt har 10G EPON en fordel fremfor 10G GPON, som hovedsakelig er et kostnadsproblem. Og mange operatører tror at båndbredden vil være tilstrekkelig de neste årene. Derfor bør æraen med blandet bruk av de to PON-ene også eksistere en stund. Faktisk, i prosessen med nettverksbygging og nettverk, er det ikke mye forskjell mellom konstruksjonsmodusene til GPON og EPON, men det er bare de forskjellige tekniske valgene til operatørene. Tjenesteytelsesevnen til GPON er i utgangspunktet den samme som EPON, og det er ingen tjenestetilgang som GPON kan gjøre, men EPON ikke. I fremtiden, i 10G-tiden, vil de to teknologiene sannsynligvis konvergere, det vil si at den samme maskinvareplattformen støtter både 10G EPON og 10G GPON. Allerede begynner utstyrsprodusenter å bagatellisere forskjellene mellom de to teknologiene.
Generelt, i fravær av andre epokegjørende teknologier, er fiber-til-hjemmet det endelige målet for bredbåndstilgang til telekommunikasjonsnettverk i løpet av de neste årene eller tiårene. Det vil drive utviklingen av en rekke relaterte bransjer og danne en digital markedsstørrelse på hundrevis av milliarder eller til og med billioner av yuan. Derfor er fiber-til-hjemmet en av de tekniske kjernedriverne for at telebransjen skal opprettholde en bærekraftig utvikling, og det er også et viktig verktøy for telebransjen for å fremme sosial informatisering.
Fiber til hjemmet er en del av FTTX-programmet. Som den fremtidige ryggraden i kommunikasjonsoverføringssystemet, er anti-interferens og anti-elektromagnetiske egenskaper til optisk fiber mer egnet for den fremtidige etterspørselen til mennesker med store mengder informasjon og høy presisjon, og den lave prisen gjør overføringsmediet til optisk fiber kan fremmes bredt. Men relativt sett, for å popularisere fiber-til-hjemmet godt, er det fortsatt mange problemer som må løses, for eksempel teknologien og maskinvaren til sende- og mottakssidene, og hastigheten til overføringssystemet. For brukere krever behandling av store mengder informasjon bedre datamaskiner. Derfor er forbedringen av kommunikasjonssystemer også avhengig av den raske utviklingen av datateknologi til en viss grad.
